Buekorpsmuseet

- verdens eneste buekorpsmuseum

Hva er et buekorps?

Opprinnelse

Buekorps er en gutteorganisasjon med sikre tradisjoner i Bergen siden midten av 1850-årene. Helt fra Ludvig Holbergs tid finnes beretninger om buekorpslignende enheter i Bergen, men det er først fra midten av 1800-tallet at denne gutteleken har fått fast form.

Ideen kommer trolig fra 1800-tallets borgervæpning, den tids hjemmevern. Byens handelsmenn og andre borgere hadde plikt til å forsvare byen sammen med besetningen på Bergenhus festning, og hadde også plikt til å ha de nødvendige våpen i beredskap. Borgervæpningen sto sterkere i Bergen enn andre steder fordi Bergen hadde et stort og mektig borgerskap.

Da ”borgerne mønstret” på ekserserplassen på Engen fikk oppvisningen karakter av en folkeforlystelse som både barn og voksne fulgte med stor interesse.  Men kjuaguttene nøyde seg ikke bare med å se, de apet også etter de voksne. Med sabler lånt fra sine fedre og andre hjemmelagede effekter søkte guttene i gaten sammen til lek med Borgervæpningen som forbilde. Det ble dannet korps, bataljoner, jegerkorps og kompanier i hver gate og hvert smau. Således fikk de også navn etter gaten eller strøket de kom fra.

Guttene adopterte flere av Borgervæpningens formasjonsmønstre og til en viss grad organisasjonsmønstret, og gradvis kom det mer ordnede forhold i leken med ensartede uniformer og eksersis. Men guttene tok også med seg andre aktiviteter inn i buekorpsleken, som idrett, skyting, tautrekking og utflukter, som alle i dag er viktige elementer i et buekorpssesong. Et buekorps, Nygaards Bataljon, var sågar den første utøveren av organisert fotball her i landet.

Men også latinskolene og økt patriotisme kan ha hatt innvirkning på opprettelsen av de første buekorps: Krigsbegivenheter i Europa ga rike impulser til forsvarstanken, og på skolene ble det bedrevet eksersis og idrett som påbudt innslag i undervisningen.

Sesongen

Sesongen varer fra begynnelsen av mars til begynnelsen av juni med samlingsdag på lørdager eller søndager, i tillegg til onsdager gjerne i starten av sesongen.

Buekorpsene driver med eksersis, idrett og fotball, skyting, tautrekking, hinderløp og konkurrerer seg i mellom. I buekorpsene lærer guttene mye om disiplin og de knytter bekjentskaper som varer hele livet.

Stiftelsesdagen er som oftest sesongens høydepunkt, hvor andre korps møter opp og gratulerer og overrekker gaver. Det blir holdt fest for guttene om formiddagen, og Gamlekarene og offiserene holder vanligvis fest om kvelden.

På sesongavslutningen som gjerne er en landtur blir det holdt konkurranser med påfølgende premieutdeling. Pokaler eller medaljer går gjerne til beste nybegynner, beste bueskytter, beste geværskytter, beste trommeslager, beste gutt i eksersis og disiplin, beste offiser og beste gutt i idrett. Også en pelotong kan vinne premier, som pokal for beste pelotong i eksersis og disiplin, fremmøte, idrett og fotball.

Buekorpsene arrangerer også turer og utflukter til fjern og nær, gjerne utenom sesongen. Ved turer til andre byer sender Ordføreren gjerne med gave til ordføreren på det stedet de skal til.

Noen av korpsene har eget hus, hytte eller andre lokaler som det gjerne opprettes eget styre for. Her kan gamlekarene møtes, guttene aktiviseres utenom sesongen, damegarden har sine møter, og de blir brukt ved jubileer og lignende.

Hvert fjerde år arrangeres Buekorpsenes Dag. Da møtes alle Buekorpsene og Gamlekarene. Gamlekarene møter i ”Muren” der Buekorpsmuseet holder til, og marsjerer gjennom byen hvor de hilser på Buekorpsene som står oppstilt langs ruten. Deretter marsjerer alle til Møhlenpris Idrettsplass. Gamlekarene går først inn, og deretter følger buekorpsene ett og ett til sine egne marsjer. Så er det klart for konkurranser mellom korpsene. Beste fanebærer og trommeslager er de gjeveste prisene. Det hele avsluttes med parade og Bergenssangen, og til slutt fest for Gamlekarene og offiserene.

Struktur og oppbygging

Korpsene omfatter vanligvis gutter fra 9-10 års alderen til opp imot 20 år. Man stiger gjerne i gradene ettersom årene går, således er vanligvis de eldre guttene troppsjefer og offiserer, og de yngre guttene menige. Før i tiden formet de guttene som var for unge for buekorpsene, sine egne korps som gjerne ble rekrutteringskorps for strøkets ”moderkorps”.

Korpsene er som oftest inndelt i 2 kompanier, hvert kompani i 2 pelotonger. I tillegg er det en slagergjeng, fanegarde med fanebærer og sjef med adjutant. Tallet på aktive gutter i hvert korps varierer vanligvis fra 30 til over 100. Uniformene består av skotteluer med korpsets farger, jakker med distinksjoner og lange bukser med renner i korpsets farger.  Offiserene har sabler, mens guttene bærer buer (dvs. armbrøster) eller rifler.  Noen korps har også hornblåsere og hellebardbærere.

Guttene velger selv sine ledere demokratisk. Enhver innblanding i administrasjonen fra voksne er forbudt, men den eldre garde, som kalles Gamlekarer, møter opp til alle festligheter under de gamle fanene og bidrar ofte med økonomisk hjelp. Det samme gjelder med ”damegardene”.

Gamlekarene har sine egne foreninger og sine egne styrer. Damegardene består hovedsakelig av mødre, og de hjelper til med servering og organisering ved jubileer og loppemarkeder. Det er også de som syr båndene på luene og buksene.

De fleste korpsene gir også ut eget blad.

Buekorpsene har fra starten vært forbeholdt gutter. Det var først i 1991 at et buekorps for jenter ble stiftet (Vågens Bataljon) med protester fra de tradisjonelle korpsene.

Kom innom Buekorpsmuseet

Lørdag 12.00 - 15.00
Søndag 12.00 - 15.00


Ellers etter avtale.